Dette nettstedet bruker informasjonskapsler og lignende teknologier for å fungere som forventet (f.eks. opprettholde tilkoblingen din).

Besøk til Mandila Community School

Langt ute på landsbygda, i et av Zambias mest fattige distrikt, ligger Mandila Community School. Selv om skolen ligger knappe 10 mil fra den lille byen Sesheke, helt på grensen til Namibia, tar det 4 timer å kjøre ut dit med bil. Skolen ligger nemlig i et veldig utilgjengelig område hvor veiene for det meste er spor i sand eller gjørme. I regntiden kan det være så vanskelige kjøreforhold at det ikke er mulig å besøke skolen i det hele tatt.

Hvorfor Community Schools?

Skolen ble startet i 2005 av engasjerte foreldre som ønsket at barna deres skulle få seg en utdanning. Nærmeste offentlige skole lå flere timers gåtur fra landsbyen og dette gjorde at de aller fleste barna ikke gikk på skolen. Foreldrene bestemte seg da for å starte sin egen skole, en såkalt «Community School». Dette er en type skole det finnes mange av i Zambia, særlig på landsbygda. Som navnet tilsier så er skolen startet og drevet av lokalsamfunnet, uten særlig støtte fra myndighetene. Likevel er disse skolene en anerkjent del av det Zambiske utdanningssystemet, og lokalsamfunn over hele landet blir oppfordret til å starte slike skoler dersom det ikke finnes en skole i deres nærmiljø.

Det ligger utallige timer med frivillig innsats bak Mandila Community School. De som bor her lever i dyp fattigdom, og for de fleste er den størst utfordringen å sikre at de har nok mat til å vare hele året. Det er vanskelig å drive en skole uten noen særlig med midler, og man kan ikke annet enn å bli dypt imponert over hvor godt organisert skolen er. Samtidig er det klart at skolen mangler det meste for å kunne gi elevene en god utdanning

Lærerne på Mandila

I dag går det 350 elever her fra 1. til 7. klasse, skolen har to små bygg laget av leire og fire lærere. For å klare å undervise så mange elever deler de skoledagen i to, slik at 1. til 4. klasse får undervisning før lunsj og 4. til 7. etter lunsj. Av de fire lærerne er det bare en som får lønn fra staten og som er utdannet lærer. De andre tre jobber som frivillige, lønnen deres er mais som de får fra foreldrene. Det er en tøff jobb, for det skal mye til for så få lærere å undervise så mange elever. I tillegg mangler de det meste av undervisningsmateriell og ganske ofte kan det være litt vanskelig å holde ro i klassen. Likevel synes lærerne det er vedt det, for deres største drøm er at barna i landsbyen skal få seg en utdanning som vil sikre dem bedre muligheter i fremtiden.

Elevene

En av elevene på skolen er Magret, hun er 14 år og går i 7. klasse. Magrets favorittfag på skolen er samfunnsfag og hun drømmer om å bli lærer. Hun er glad for at hun får gå på skole, men sier at skolen har mange utfordringer. For det første er det veldig vanskelig når det regner, taket holder nemlig ikke tett og alt blir vått. Samtidig mangler de det meste, som pulter og stoler, tavler og kritt og bøker. Da kan det være vanskelig å lære skikkelig.

Planene fremover

Selv om skolen har lite ressurser er det tydelig at foreldrene og resten av lokalsamfunnet har lagt mye innsats ned i å holde skolen fin og ryddig. Nylig har de fått installert en brønn, og de har en skoleåker hvor det gror mais som brukes til å lage mat til elevene. Alle ønsker å gjøre det de kan for at skolen skal bli best mulig. Nå skal skolen få støtte fra Hei Verden. Det betyr at flere lærere skal få en utdanning eller gå på kurs, og vi skal jobbe for at flere lærere får lønn fra staten. Foreldrekomiteen på skolen har fått kurs i hvordan de skal jobbe mot de lokale myndighetene for å kjempe for mer ressurser til skolen. De skal også få støtte til undervisningsmateriell. Det mest avgjørende er at vi, sammen med lokalsamfunnet, får myndighetene i Zambia til å ta ansvar for skolen og gi dem den støtten de trenger. Bare slik kan dette bli en enda bedre skole i mange år fremover, slik at de ikke lenger er avhengig av støtte utenfra!

Vil du støtte prosjektet vårt i Zambia?